Pumpkinpie with a hint of coconut

Pumpkinpie á la Ylva

 

Dette trenger du // You will need … ♥

Paibunn // Pie crust 

125 gram smør // 1 cup butter

100 gram melis // 3/4 cups powdered sugar

1 egg // 1 egg

250 gram mel // 2 cups whole purpose flour

♥

Paifyll //filling

500 gram renset gresskar // 4 cup rinsed pumpkin

5 dl kokosmelk // 2 cups cocomilk

150 gram sukker // 1 cup white sugar

30 gram smør // 1/4 cupbutter

2 ts kanel // 2 tablespoons of cinnamon

1 ts tørket ingefær // 1 tablespoon of ginger

0.5 ts nellik // 0.5 tablespoon of carnation

3 egg // 3 eggs

2 ss mascarponeost // 2/4 cups whole fat cream cheese

Gresskarkjerne krokan // pumpkinseed caramel

3 ss sukker // 2/4 cups white sugar

1ss smør // 1/4 cups butter

1 dl gresskarkjerner // 3/4 cups pumpkin seeds

♥

Til pynt // for decorations

Krem // cream

Kokosflak //coconut flakes

♥

Gresskarkjerner – krokan

3ss sukker // 3/4 cup white sugar

1ss smør // 1/4 cup butter

1dl gresskarkjerner // 1cup pumpkin seeds

 

• • • • • • • • • • • • • • • • • •

 

Dette gjør du

Visp smør og melis sammen i en mikser til du har en fin og hvitere blanding. Tilsett egget, og la dette vispes helt til det er godt blandet. Rør forsiktig inn melet med en slikkepott, og pass på å ikke røre mer enn du absolutt må. Pakk deigen inn i plast og la den hvile i kjøleskapet i minst en time.

Kjevle deigen ut til en tynn sirkel og press den deretter ut i paiformen. La bunnen hvile i 30 minutter til i kjøleskapet. Prikk så deigen med en gaffel, og legg et papepapir oppå som du fyller med erter. Dette gjør at paien holder formen. Forstek nå bunnen på 180 grader i omtrent 15 minutter. Løft ertene ut og stek videre i 15 minutter til.

 

• • • • • • • • • • • • • • • • • •

 

To do

Whisk butter and flour together in a mixer until you have a nice and whiter mixture. Add the egg and let it whisk until it is all well mixed. Gently stir the flour in with a spatula and be careful. Pack the dough into plastic and leave it in the refrigerator for at least one hour.

Knead the dough into a thin circle and then squeeze it out into the pan. Leave it in the refrigerator for 30 minutes more. Then make some holes in the dough with a fork and put a paper on top as you fill it with peas. This makes the pie hold its shape. Bake the bottom in 530 fahrenheit for about 15 minutes. Lift off the peas and cook for 15 minutes more.

 

Samtidig som bunnen steker, kan du lage fyllet.

Rens gresskaret og skjær det i biter. Kok bitene møre i kokosmelken. Pass på å røre så det ikke svir seg i bunnen. Hell fyllet over i en bolle, og lag til puré med en stavmikser. Tilsett krydder, sukker,smør og egg, og rør kraftig.

Hell fyllet over den stekte paibunnen, og la det hele steke i omtrent 45 minutter til fyllet har «satt seg»

Pynt med krem, kokosflak og gresskarkjerne-krokan

Gresskarkjerne-krokan lager du ved å smelte sukkeret til karamell, tilsette smør og røre inn gresskarkjerner. La stivne på et bakepapir og knekk opp i biter.

 

• • • • • • • • • • • • • • • • • •

 

At the same time as the bottom bakes, you can make the filling.

Clean the pumpkin and cut it into pieces. Boil the pieces in the coconut milk. Pour the mixture into a bowl and make a puree with a mixer. Add the spices, sugar, butter and eggs and stir.

Pour over the fried pie crust, and let it all bake for about 45 minutes until the fill has «sat down»

Decorate with cream, coconut flakes and the pumpkin seed caramel.

To make the pumpkin caramel, you melt the sugar into caramel, add the butter and stir in the pumpkin seeds. Let it all stiff on a baking paper and break into pieces.

I hope you like it ♥

Vintage, pumpkin pie, and the first day of snow.

«En dobbel americano. Også steamer du havremelk, og heller bittelitt oppå. En centimeter omtrent. » 

Jeg løfter opp den høyre hånden, og sikter tommel, og pekefinger mot å befinne seg omtrent en centimeter fra hverandre. Mannen i kassen får faktisk med seg hva jeg prøver å forklare. Det overrasker meg. Det er faktisk svært sjeldent at en café-ansatt gjør det. I alle fall uten et par oppfølgingsspørsmål. Men det skal jo ikke være så fryktelig komplisert dette her da, tross alt. Jeg får kaffen min, og bærer den med meg bort til et av de ledige bordene.

På ryggen har jeg en veldig tung tursekk. Den høyre armen min er nedlesset av den røde vinterkåpen min og det blåe skjerfet. Hånden i enden av samme arm holder Ylvas blomstrete bag, og min gråe camping-madrass. Dette er egentlig litt hard kost til å være meg kjenner jeg i en litt ubehagelig dirring som danser nedover armen.

Det er den venstre hånden som har privilegiet av å holde den varme lykken.

Jeg setter meg på en av de sorte flettede stolene, og ser utover litt av universitetet. Høstbladene som omfavner hele UiO. Det er gult og rødt overalt.

Jeg var en tur her Istad også, men da var det så mye mennesker. Vi vet jo allerede at mange mennesker på café ikke er det beste jeg vet. Derfor endte jeg opp med en tur på biblioteket først, før jeg nå har beveget meg opp hit igjen. Det er ganske mye tommere nå. Det er en time igjen av forelesningen til Ylva, og jeg skal gjøre mitt beste for å få lest litt jeg også.

 

• • • • • • • • • • • • • • • • • •

 

» One double americano, please. Oh. And, could you just steam some oat milk, and slightly put about one centimeter on top? «

I lift  my right hand up in the air, and aim my thumb and forefinger to be about one centimeter apart from each other. The coffee-shop- dude understands my point. I get my coffee, and carry it with me to one of the available tables.

On my back I have a very heavy bag. My right arm is dressed with all of my red winter jacket, and a blue scarf. The hand at the end of the same arm holds Ylva’s flowery bag, and my gray camping mattress. It is the left hand that has the privilege of carrying warm happiness in a cup.

I sit down at one of the black braided chairs and look out  at the university. Autumn leaves embrace the entire place. It is yellow and red everywhere.

I was a tour here a couple of minutes ago too, but then there were so many people up here. Well. You already know that many people is not the best I know when I am supposed to read. That’s why I ended up with a short trip to the library first, before I moved up here again. It’s an hour left of  Ylva’s lecture, and I’ll do my best to read a bit those minutes that are left.

Vi var på vintagesalg i går. Det er noe dyrt og majestetisk som hviler over ordet «vintage» i hodet mitt. Litt luksus. Sannheten er jo at det egentlig representerer det motsatte. Gjenbruk ville vært mer passende til å beskrive vintageprodukter som har en tendens til å representere svimlende priser.

Kilopris på klær er forresten et genialt konsept. I alle fall når man i tillegg tar ingangspenger. Jeg kan fint fortelle deg at det er lite klær du får for en kilo. Men det var verdt det. I alle fall som den miljøbevisste hippien bestevenninnen min er. Smilet som bredte seg over ansiktet hennes når hun spaserte med hendene fulle av vintagegodbiter i alle de mest grusomme fargekombinasjonene du kan tenke deg. Jeg er overbevist om at hun er født i totalt feil tiår.

 

• • • • • • • • • • • • • • • • • •

 

We were on vintage sales yesterday. I associate something expensive and majestic with the word «vintage.» A little luxury perhaps. The truth is that it really represents the opposite. Re-use would be more appropriate to describe these vintage products that tend to represent staggering prices.

To pay by weigh on the clothes is definitely a genius concept. At least when you also take entry fees. I can tell you that there is not many clothes you get for one kilo. But it was worth it. In any case, that environmentally conscious, hippie of my best friend had a smile spread over all of her face during the entire shopping.  She walked out of there  with her hands full of vintage cloths in all the most cruel color combinations you can ever imagine, and she was so happy. I am convinced she was born in the wrong decade or something.

Ylvas Pumpkin Pie – oppskriften kommer  på bloggen i morgen 

// Recipie on the blog tomorrow ♥

 

Senere var vi innom en café før vi endte opp med å tar den kvalmende bussen hjem igjen for å spise middag hos Ylvas mor. Ingen ting slår varm, hjemmelaget mat når man er student. Og ingen ting slår en god natts søvn i et varmt hus.

Vi brukte resten av kvelden på å øve til det store bucketlist-stuntet vi har planer om å gjøre i morgen ; spille og synge på gaten. Nå har vi utsatt det så lenge, at det bare må gjøres. Litt synd det er en åpenbaring vi har fått på en av høstens første vinterdager med snø og minusgrader. Men det må jo faktisk skje.

Vi bakte pai til dessert, og våknet opp morgenen etter til snøflak som smeltet idet de traff bakken. Kjære november,  jeg vet at du er på vei. Jeg vet det nå. 

 

• • • • • • • • • • • • • • • • • •

 

We ended up taking the bus home to have dinner with Ylva’s mother. Nothing beats hot and homemade food when you are a student. And indeed, nothing beats a good night’s sleep in a warm house.

We spent the rest of the evening practicing for The big bucketlist- stunt we are planning to do tomorrow; play and sing on the street. Now we have avoided it for so long that it has to be done. It is a little sad that this is a revelation we received on one of the first winter day with snow and minus degrees. But it actually has to happen anyways.

We made pie for dessert, and woke up the morning after to snowflakes melting as they hit the ground. Dear November, I know you’re on your way. I know it now.