Vennskap er noe av det fineste Gud har skapt.
Den typen vennskap som bærer deg gjennom stormen, og som smiler med deg på solskinnsdager.
De vennene som har hjertesorg sammen med deg. Som trøster når du gråter. Som vet det når du har vondt, selv om du kanskje ikke har nevnt det med et eneste ord. De som ler når du sier noe som ikke en gang er morsomt.
De vennene som du kan sitte ved siden av på brygga, og se utover havet med uten å måtte si noe hele tiden. For det å bare være, det holder.
Du vet … de
De som innser hvor støttende det kan være at de bare er der når det trengs. Tryggheten i å vite at man har sånne venner. De som genuint gir uten å forvente å få. Det kan ikke sammenliknes med noe.
Jeg har flere av dem, og det er lite jeg er så takknemlig for som det.
Jeg sitter alene i sofaen.
Hører på pipelyden til varmtvannstanken som snart tar kvelden. Har skjedd noe feil der for å si det sånn. Rørleggeren kommer en tur i morgen. Det står en kaffekopp på bordet foran meg. Jeg rakk ikke å drikke den opp før den ble kald og bitter. Jeg har spist vaniljeis til frokost, og bestevenninnen min har forlatt huset etter enda et av de overnattings-besøkene som ble tilbrakt under åpen stjernehimmel.
Jeg vet at det på ingen måte er en selvfølge med sånne fine, gode mennesker som på et eller annet vis har sneket seg inn i livet mitt. Jeg er så velsignet, og kan ikke gjøre så mye annet med det enn å prøve å gi noe av det samme tilbake.
Men jeg klarer det ikke alltid …
Og … det finnes få ting som er verre enn å føle seg sviket av en venn.
Vi har alle opplevd det.
Men det er nesten like vondt å vite at jeg noen ganger er den vennen som sårer, skuffer og gjør dumme ting. Den som sier ting jeg ikke skulle sagt. Gjør ting jeg ikke burde gjort. Men helt ærlig. Hva er vennskap uten krangler og misforståelser? Hva er vennskap uten uenigheter og diskusjoner?
For det er vel noe av det som gjør dem så ekte. Så skjøre, og så vonde å miste. Så uerstattelige og unike. Men det er også noe som gjør dem sterkere i enden av vinden som prøver å blåse dem i stykker.
For i og med at vi mennesker er så forskjellige, finnes det ikke et vennskap som er likt et annet.
De er alle spesielle på sin måte.
Så til tross for at jeg til tider er alt for dårlig til å vise det, til tross for at jeg gjør minst like mange feil som alle andre, håper at det er mulig for disse vennene mine å forstå hvor mye jeg setter pris på dem.
For jeg vet helt ærlig ikke hva jeg skulle gjort uten dem.
Det skal sies at det er lite jeg angrer like mye på, som de vennskapene jeg lot dø. Til og med de gangene det var det beste, og de gangene det bare måtte bli sånn. Noen ganger skal man ikke tviholde på relasjoner. Andre ganger skulle man kjempet litt hardere for å beholde dem, også innser du akkurat det litt for sent..
«Så det gjenstår vel bare å holde seg fast i håpet om at det noen ganger er nok at jeg bare er meg. På samme måte som det betyr så enormt mye for meg, med dem som bare er seg. »
⋅⋅⋅⋅⋅⋅⋅⋅
Så Ylva har vært på besøk hos meg et par dager nå, og det er like koselig hver gang.
Et av de vennskapene som har overlevd i alt det der. Vi har vært bestevenninner siden før vi kunne gå, og jammen vært med hverandre gjennom mye. Hun er en av dem som er så mye mer en søster enn «bare» en venninne.
Ylva bor ikke akkurat i nabohuset, så det blir alt for lenge mellom hver gang. Men sånn er det jo i hektiske hverdager der mye skjer. Asta overnattet også fra lørdag til søndag, så vi startet gårsdagen med et morgenbad alle tre. Etterpå måtte kakerester spises opp, og pepsi max drikkes opp. Selvfølgelig hørte en romantisk film med.
En av de som faktisk ikke var mer klisjé enn den måtte være.
Etterpå tok Ylva og jeg en tur på Espressohouse, for Asta skulle på jobb. Vi brukte 30 kr på en halv desiliter med det sterkeste, sureste og rareste jeg har smakt i hele mitt liv. En sånn ingefær – shot, som i følge Ylva, var utrolig sunn. Vi tok oss tid til å spasere litt rundt i byen, og snakke om alt og ingen ting, før kvelden ble avsluttet med piknik på stranda.
Nå sitter jeg altså her i sofaen alene, og tenker at det ikke hadde vært en dårlig ide å prøve å få begynt på den boka jeg egentlig hadde så lyst til å lese i går. Så jeg tror jeg skal gjøre nettopp det. Sette på ny kaffe, og drikke den mens den er varm.
Lese meg bort i en verden av romanse og intriger, og nyte at jeg faktisk har fri, og muligheten til gjøre nettopp det. God mandag videre kjære leser. Håper du får en fantastisk start på uken ♥
Victoria Skjortnes 