Hengekøya. Der alle problemene forsvinner. Der du blir liggende, og nynne på en sommer-melodi mens du hører bier summe i epletreet som danser over deg. Duften av de lyserosa blomstene vitner om at det blir en sensommer med mye epler. Jeg kan bare ligger der. Vaie litt frem og tilbake. Lukke øynene. Tenke litt. Finne frem en bok. Lese litt. Sånn for meg selv.
Jeg kommer aldri til å glemme lykken av å få vite at de to frukt-trærne endelig var store nok til å henge opp en hengekøye. Jeg hadde alltid drømt om det. Plutselig var den der. My happy place.
Jeg møtte noen gamle venner for første gang siden jeg dro til Australia i går. Det var utrolig hyggelig. Jeg innrømmer gjerne at jeg gruet meg litt. Det er vanskelig å vite hvordan det blir å se noen igjen etter så lang tid. Det gikk heldigvis helt fint. Noen mennesker kobler du bare med uansett. Vi ble sittende og drikke kaffe, og prate i timesvis. Tiden bare løp, og det er jo alltid et godt tegn. Så takknemlig jeg er for venner som er der et og et halvt år senere. Jeg er jammen heldig.
Victoria Skjortnes 